Kort definisjon: frikjenne
Å erklære noen uskyldig i en rettssak, slik at personen ikke blir dømt for en forbrytelse.
4 setninger med «frikjenne» — eksempler
1.
Ingen forventet at juryen ville frikjenne den tiltalte.
2.
Advokaten klarte å frikjenne klienten sin med overbevisende argumenter.
3.
Publikum ble overrasket da retten bestemte seg for å frikjenne den tiltalte.
4.
Dommeren bestemte seg for å frikjenne den tiltalte på grunn av mangel på avgjørende bevis.