Kort definisjon: bjeffe
Å lage en kort, skarp lyd slik hunder gjør; å gi fra seg et bjeff.
7 setninger med «bjeffe» — eksempler
1.
Hunden lå og sov fredelig, og plutselig reiste den seg og begynte å bjeffe.
2.
Hunden til naboen min slutter ikke å bjeffe, og det er virkelig irriterende.
3.
Hunden begynte å bjeffe da postbudet ankom porten.
4.
Den sterke vinden fikk treet til å bjeffe under stormen.
5.
Barn utførte et teaterstykke der de etterlignet en hund som bjeffe.
6.
Presten forklarte at englene kunne bjeffe under festlige feiringer.
7.
Barn lekte i parken mens hunden begynte å bjeffe mot forbipasserende.